Hvor Pinealon kommer fra

For å forstå Pinealon må man vite litt om forskernettverket bak. Historien er tett knyttet til én forsker og én by.

En skole for korte peptider

Professor Vladimir Khavinson og kollegene hans i St. Petersburg arbeidet i flere tiår ut fra ideen om at ørsmå peptider kan bidra til å regulere vevet de forbindes med. Instituttet deres for bioregulering og gerontologi utviklet en hel serie peptider med to, tre eller fire aminosyrer, hver knyttet til et bestemt organ. Pinealon er ett av tripeptidene i den samlingen.

Et villedende navn

Navnet får en til å tenke på konglekjertelen, det lille organet dypt i hjernen som lager melatonin. I de publiserte arbeidene studeres Pinealon likevel nesten bare for mulige virkninger på nerveceller generelt: hjernebarken, lillehjernen og hippocampus. Det forstås derfor bedre som et peptid fra nervecelleforskningen enn som et konglekjertelpeptid.

De første laboratorierapportene

Tidlige artikler, mange i det russiskspråklige tidsskriftet Advances in Gerontology, testet flere korte peptider i modeller med oksygenmangel og stress. Rundt 2011 publiserte gruppen engelskspråklige arbeider der Pinealon senket skadelige oksygenbiprodukter i nerve- og immunceller og holdt flere av dem i live. Samme år viste en beslektet studie med fluorescerende merking at slike korte peptider kan komme inn i menneskeceller og kjernene deres.

Dyreforsøk

I 2012 rapporterte en gruppe at drektige rotter med en kostbetinget kjemisk ubalanse som fikk Pinealon, fikk unger som lærte bedre og hadde mer motstandsdyktige hjerneceller enn ubehandlede unger. Senere russiske studier så på eldre rotter utsatt for tynn luft eller kulde.

Retningen mot Alzheimer

Fra 2017 dreide arbeidet seg mot modeller av Alzheimers sykdom. Forskerne rapporterte at Pinealon hjalp nerveceller fra mus med å beholde de soppformede utløperne sine, kontaktpunktene for hukommelsesrelaterte signaler, når de ble utsatt for et giftig proteinfragment. En studie fra 2024 brukte nerveceller laget fra hudceller fra eldre donorer og så igjen mer forgrening. Datamodeller forsøkte å forklare virkningene med at peptidet binder seg til DNA.

Tidslinje i korte trekk

• Flere tiår tidligere: gruppen i St. Petersburg bygger opp et bibliotek av korte peptider.
• 2008: russiskspråklige artikler tester korte peptider i modeller med oksygenmangel.
• 2011: engelskspråklige cellestudier om oksidativt stress og om peptiders vei inn i cellekjernen.
• 2012: studie på rotteunger; en liten russisk rapport om yrkessjåfører.
• 2014: arbeid om serotoninrelaterte gener i celler fra hjernebarken.
• 2017–2021: studier av nervecellenes utløpere i Alzheimermodeller.
• 2019–2023: fysiske og databaserte modeller av DNA-binding og opptak i celler.
• 2024: studie på nerveceller laget fra hudceller fra eldre mennesker.